Konseptet er enkelt, men effektivt: Barn og ungdom går sammen om å rydde plast og annet avfall i sitt eget nærmiljø og som takk for innsatsen får de penger tilbake til aktivitetene sine.
Målet er like rett fram: mindre plast i naturen – og mer penger til aktivitet for barn og unge i lokalsamfunnene.
Lag, organisasjoner og foreninger for barn og unge kan søke om støtte til å arrangere ryddeaksjoner. For hver deltaker mellom 6 og 19 år som rydder i minst tre timer, får foreningen 500 kroner. Hver organisasjon kan søke på vegne av inntil 100 barn.
Er du en del av et lag, en forening eller organisasjon for barn mellom 16 og 19 år? Da kan dere tjene penger på å rydde nærområdet deres for søppel!
Søk her
Fra plastpose til Plastdugnad
Plastdugnaden ble lansert av Handelens Miljøfond i 2024. Butikkene som er medlem av fondet, betaler 4 kroner for hver plastpose de selger.
Alle pengene fra medlemsbutikkene går tilbake til miljøtiltak som reduserer plastforsøpling – og Plastdugnaden er blitt et av de mest synlige tiltakene.
Da SpareBank 1-stiftelsene ble med på laget, økte også mulighetene. Samarbeidet betyr enda flere millioner kroner i potten, og dermed flere barn og unge som kan delta i ryddeaksjoner i sine lokalmiljøer.
En dugnad som både sparer penger og miljø
– Det er utrolig å se hva som skjer når plastposepengene og midler fra SpareBank 1-stiftelsene samles i én felles dugnad. Så langt har Plastdugnaden gjort det mulig for over 100 000 barn og unge å bidra til et renere nærmiljø, samtidig som de har tjent penger til aktivitetene sine, sier Cecilie Lind, daglig leder i Handelens Miljøfond.
Hun mener noe av forklaringen på dugnadens popularitet ligger i hvordan den skiller seg fra tradisjonelle dugnader.
Mange lag og foreninger finansierer aktivitetene sine gjennom salg av produkter som dopapir, bakevarer eller sokker – noe som ofte betyr at familier må legge ut penger og selge varer videre, samtidig som de bare sitter igjen med halvparten av salgssummen. Plastdugnaden fungerer annerledes.
– Her tjener barn og unge penger gjennom en meningsfull miljøinnsats, uten at familier må kjøpe eller selge produkter. Det gjør dugnaden mer inkluderende, samtidig som den også er bedre for miljøet ved å eliminere produksjon, transport og salg av varer som ofte blir liggende ubrukt hjemme hos folk, sier Lind.
